The Dream

Love vs Money

Universal Music
2009


Det er noe drømmende med hele albumet, og det går fra det helt lette, ukompliserte, til et par låter med litt mer tyngde og mørke.
Jeg er av den oppfatning at et album er bra om det får deg i godt humør. Love Vs. Money gir et smil på trynet mitt som får Busta Rhymes anno 1998 til å se lei seg ut. Ha det i bakhodet resten av anmeldelsen, du grinegutt. Produksjonen er mer eller mindre knirkefri, og godeste Herr Nash nærmer seg et nivå på produksjonene som jeg ikke har hørt i R&B siden ”Justin Timbaland” ga oss Futuresex… i 2006. Det er noe, vel, drømmende med hele albumet, og det går fra det helt lette, ukompliserte, til et par låter med litt mer tyngde og mørke. Når det gjelder beatsa, har jeg foreløpig kicket mest på det mørke, eksemplifisert ved ”Love Vs. Money pt. 1 og 2”. Tekstmessig skal jeg innrømme at med unntak av ”Kelly’s 12 play” (som handler om å dunke/druse/elske, velg verb selv, mens du hører på nettopp R.Kelly-klassikeren ”12 play”), så har jeg ikke satt meg dypt inn i dem. Men denne har jeg faktisk satt meg inn i, og at ikke alle plater har minst én sang som handler om å …du vet… til Kells er en skam. The Dream har skjønt dette, og setningen ”She’s like ’thank you Dream’/i’m like ’no, thank you Kells” er faen meg helt fabelaktig. Og på denne låta kan The Dream faktisk minne om Kells med et lite innslag Lenny Williams. Og det er ikke feil. Men det er ”kjærlighet” det går i fra start til slutt, enten den er breial (”Put It Down”) eller nydelig (”Right Side of My Brain”), i balladeform (”Fancy”) eller på fylla (”Take U Home 2 My Mama”). De to tidligere nevnte tittelsporene forsøker å ta tak i nettopp penger versus kjærleik i teksten, men for meg blir det hele litt ”meh”. Men jeg smiler uansett så bredt at leppene mine dekker øra, så hvem bryr seg om tekster? Hadde det ikke vært for at tre-fire låter er ganske intetsigende, så hadde vi snust på toppen. Men dette er et album alle og enhver burde skaffe seg snarest!

Eirik Aimar Engebretsen
Publisert: lørdag 02 mai 2009 19:48
Share |

Kommentarer (1)

Du må logge deg på for å kommentere artikler

Vanlig bruker
02.12.2009 22:43:30
Det var for ensformig og kjedelig, minte meg sterkt om special occasion på mange av låtene. Men Right side of my brain var niice
Kontakt
Legg til
Rapporter

Siste anmeldelser

A$AP Rocky - Long.Live.A$AP

Imponerende gjennomført, men hitløst debutalbum fra en av rapscenens mest spennende nykommere.

Game - Jesus Piece

Er du enig med vår anmelder i at "Jesus Piece" er Game sitt beste album?

Xzibit - Napalm

Vestkyst-veteranen har sluppet en medioker skive, som heldigvis inneholder med enkelte godbit-glimt.

Brother Ali - Mourning in America and Dreaming in Color

Den sosialpolitisk opptatte Norges-vennen fra Wisconsin har sin helt egen plass i musikkverdenen, ifølge vår anmelder.

Kreayshawn - Somethin' 'Bout Kreay

Er det nå egentlig noe med Kreayshawn?

DMX - Undisputed

Det er ikke mye som utstråler "ubeseiret" ved dette albumet, ifølge vår anmelder.

Rick Ross - God Forgives, I Don't

Rick Ross klarer ikke helt å leve opp til forventningene på sitt etterlengtede femtealbum-

Mos Def - The Ecstatic

På ”The Ecstatic” faller puslebitene endelig på plass for Mos Def.

Method Man & Redman - Blackout! 2

Til tross for at beatsene ikke alltid holder mål, er "Blackout! 2" likevel et sterk comeback fra en av hiphop-historiens beste duoer.

Asher Roth - Asleep in the Bread Isle

Asher Roth burde kanskje ha tilbringet collegetiden foran bøkene istedet for ølbongen

Busta Rhymes - Back On My B.S.

"Det hadde vært betydelig mer spennende å høre Busta Rhymes prate om nødårene, istedet for tekster om penger over kjedelige T-Pain-refreng eller toasting med oppdiktet patios."

Eminem - Relapse

Hvis Eminem hadde pensjonert Slim Shady og lyktes med å kanalisere angsten sin til troverdig musikk, hadde “Relapse” kunne ha blitt en hiphop-klassiker.

Abstract Rude - Rejuvenation

Til tross for et flott omslag og teksthefte, er Abstract Rudes nye album desverre ikke så bra som den ser ut.

Slim Thug - The Boss of All Bosses

”The Boss of All Bosses” er ikke et album som bør analyseres, men hadde jeg hadde en Cadillac, hadde Slim Thug definitivt vært den vår anmelder cruiset til i sommer.

Jadakiss - The Last Kiss

Overbevisende og salgbart sistekyss fra Hove-aktuelle Jadakiss.

Kingsize on Facebook

Hva mener du?

Blir det nye Kendrick Lamar-albumet en skuffelse?
Du må være logget inn for å stemme
Ja, det kan umulig leve opp til GKMC
 
20 %
Nei, jeg tror han kan gjøre det en gang til
 
80 %
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kingsize.
Kingsize har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
Web side utviklet og designet av Fred Russel